Når fortiden innhenter oss
Jeg har gått noen turer med Ida Fladen i det siste. I dag var jammen Felix Baldauf med også, du vet han bokseren. På turene er det Ida som står for pratingen, jeg lytter – til podcasten Ida med hjertet i hånden.
Felix Baldauf fortalte om oppveksten sin med en far som forlot familien, og om en kjærlig mor som etter hvert utviklet egne utfordringer. Felix sin historie er det mange som kan kjenne seg igjen i, og det er så utrolig bra og viktig at han deler den så raust i podcasten.
Når omsorgspersoner blir borte eller i lengre perioder har nok med å håndtere sitt eget liv påvirker det selvfølgelig i stor grad barna. Felix sin historie berører på mange plan, og bør inspirere både «nabokjerringa», lærere og helsesykepleiere til å se en gang til i møtet med barn vi ikke er helt sikre på om har det bra.
Turen med Ida og Felix er med meg fortsatt, og jeg tenker på det Felix fortalte om hvordan erfaringene påvirker kjærlighetsrelasjonene hans fortsatt i dag.
Selvfølgelig er det sånn at barndom og oppvekst former oss til den vi er og den vi har mulighet til å utvikle oss til å bli relasjonelt sett. Mange av de jeg møter er klar over at erfaringene de har med seg i stor grad påvirker dem fortsatt, akkurat som for Felix. Andre har en opplevelse av at de har hatt en god og trygg barndom, men så har det kanskje vært «noe», foreldre som ikke var så tilgjengelige, kanskje på grunn av egen karriere, tap av en nærstående, sykdom i familien eller «noe» som aldri ble snakket om.
Jeg tror nitti prosent av klientene mine selv, eller den de er sammen med, har med seg erfaringer som bidrar til å skape utfordringer i parforholdet. Tegn på det vanskelige kan være manglende tillit, utrygghet, at man ser etter tegn på at partneren ikke er glad i meg lengre, sjalusi, problemer med å ta plass i forholdet, frykt for avvisning og så videre.
Vi kan ha lett for å tro at vår væremåte og vårt reaksjonsmønster er en del av personligheten, jeg eller du «er bare sånn». Det stemmer heldigvis ikke. Det meste av følelsesreaksjoner og adferdsmønster har vi lært oss som nyttige eller nødvendige strategier gjennom livet – fordi det var nødvendig, og kan absolutt endres hvis vi ønsker det selv.
Felix hadde lært at han ikke kunne stole på de viktigste omsorgspersonene i livet sitt. Slike erfaringer er det er lett å ta med seg inn i voksenlivet, og blir malen for hva man tenker om andre mennesker, som briller man ser andre mennesker gjennom.
Når man bytter briller og kan se sammenhengen mellom tidligere erfaringer og utfordringene her og nå åpner det muligheter for endring. Kjæresten, partneren, eller andre man ønsker et nært forhold til nå er ikke mor eller far, de er mennesker det sannsynligvis kan være verd å bygge tillit til, og for at det skal kunne skje må man våge å slippe ned guarden, tørre å stole på. Tillit bygges av mange, mange gode erfaringer.
Og du som er partner til, det hjelper ikke å si: du kan stole på meg! Du må vise det igjen og igjen, du må vise det når kjæresten din er på det minst sjarmerende og du må vise det når du selv er sliten eller liten. Å være en trygg partner betyr ikke at man alltid må være sterk, å være en trygg partner betyr at man er der – uansett.
Bamseklem fra Lise