Jeg har spesiell kompetanse innenfor temaene
- trygg forvaltning av seksualitet
- oppveksterfaringer som utfordrer livskvalitet og funksjonsevne i voksenlivet
Målgruppe veiledning for trygg forvaltning av seksualitet
- Unge og voksne som har begått, eller står i fare for å utvikle skadelig seksuell adferd eller begå seksuelle overgrep mot barn, fysisk eller digitalt
- Unge og voksne med stort forbruk av porno
- Personer med sexavhengighet
- Personer med skadelig eller uhensiktsmessig tenningsmønster, eksempelvis pedofilt tenningsmønster
Målet er alltid å oppnå så god livskvalitet som mulig
Fysisk og psykisk helse, relasjoner og kommunikasjon påvirker positivt eller negativt opplevelsen av livskvalitet.
Seksuell helse er en viktig del av- og påvirker vår generelle helse. Helsedirektoratet (2021) definerer seksuell helse som fysisk, psykisk, emosjonelt og sosialt velvære relatert til seksualitet.
Faktorer som negativt kan påvirke seksuell helse og opplevelsen av et godt seksualliv er blant annet; dysfunksjon og smertetilstander, sykdom/medisinbruk, uklar seksuell identitet, problematisk tenningsmønster og uhensiktsmessig forvaltning av seksualitet.
Ved behov foregår behandling i samarbeid med primær- eller spesialisthelsetjenesten.
Husk at det meste er det mulig å gjøre noe med!
Faglig utgangspunkt for arbeid med forvaltning av seksualitet
Seksualitet er en del av det å være menneske. Godt forhold til egen seksualitet og god forvaltning av seksualiteten bidrar til god helse og høy livskvalitet.
Trygg forvaltning av seksualitet innebærer både rettigheter og plikter. Rett til å nyte, og plikt til å påse at egen seksuell utøvelse ikke påfører andre ubehag eller skade.
Regjeringen har foreslått å innføre en samtykkelov. Selv om loven ikke vedtatt, er prinsippet om innhenting av samtykke før seksuell omgang gjeldende. Seksuell omgang uten kvalifisert samtykke regnes som voldtekt og kan få rettslige konsekvenser. Jfr. Straffeloven kap. 26 om Seksuallovbrudd.
Norsk og internasjonal forskning har identifisert risikofaktorer for utvikling av problematisk eller skadelig seksuell adferd (PSA/SSA) hos ungdom. Det er faglig enighet om at tidlig intervensjon overfor barn og unge som står i fare for å utvikle slik adferd er viktig. Eksempel på risikofaktorer for utvikling av skadelig seksuell adferd eller overgrepsadferd er ensomhet, utenforskap, tilknytningsutfordringer, unnvikende personlighetstrekk/-diagnoser, egen overgrepshistorie og høyt forbruk av porno.
Tilsvarende risikofaktorer ses også ofte hos voksne personer som har utviklet overgrepsadferd eller begått seksuallovbrudd.
Det å bli avslørt for seksuallovbrudd oppleves for de fleste som svært alvorlig. Samfunnets reaksjoner på denne type lovbrudd, i særdeleshet seksuallovbrudd mot barn, er ofte fordømmende. Som domfelt står man i fare for å bli avvist av familie og venner, miste jobben og å bli utelukket fra sosiale arenaer man har vært en del av. Det kan oppleves som at verden raser sammen, og reaksjonene varierer. Noen vil ha behov for akutt helsehjelp, andre mestrer situasjonen bedre og kan ved behov oppsøke hjelpesystemet på egen hånd.
Nærstående, familie og nettverk blir som blir berørt kan ha behov for hjelp for å ivareta egne reaksjoner på avsløringen, behov for hjelp til å forstå det som har skjedd og behov for veiledning for å finne ut hvordan de best kan forholde seg i situasjonen som har oppstått og hvordan forholde seg til den som har begått lovbrudd.
Tiden etter avsløring og før eventuell domsavsigelse og straff kan være spesielt sårbar for den som har begått lovbrudd. Usikkerhet, skam og frykt for konsekvenser kan være tung å bære. I en slik situasjon kan det være avgjørende å ha noen å snakke med som ikke fordømmer, men som kan hjelpe til med å forstå og sette ord på handlingene og det som ligger bak. Under soning og etter løslatelse kan den domfelte ha behov for og mulighet for samtaler med ekstern behandler.
Seksuallovbrudd er betegnelse på alle lovbrudd som faller inn under Straffeloven kap. 26.
Lovbrudd etter denne loven har ulik alvorlighetsgrad og strafferamme, med stor variasjon i hva som ligger til grunn for handlingene.
Kunnskap om årsaksforhold fritar ikke for skyld, men kan gi verdifull innsikt for å forebygge at overgrep skjer igjen. Risikofaktorer, beskyttelsesfaktorer og strategier for selvregulering kartlegges. Styrkebasert tilnærming og systemisk perspektiv i samtalene har som mål å identifisere bakgrunn og kontekst for lovbruddet og hvilke systemer som kan aktiveres slik at den som har begått overgrepet får eierskap til mål og innhold i endringsprosessen.
Når oppveksterfaringer utfordrer livskvalitet og funksjonsevne i voksenlivet
Har du vært et pårørende barn? Dårlige oppveksterfaringer setter seg ofte som fysiske eller psykiske plager og kan påvirke dagliglivet i stor grad. Ved å bli bevisst hva erfaringene betyr for hvordan vi har det her og nå, har vi forutsetninger for å gjøre endringer for bedre helse og livskvalitet.